Hvorfor ikke være her og nå?

IMG_5085

Hvorfor ikke være her og nå?

Jeg øver, men er fortsatt ikke altfor flink til å nyte de små øyeblikkene. Kaffen på Løkka. Samtalene med venner. Noen minutter alene på trikken i mine egne tanker. Tankene vandrer ofte framover i tid, til ting som uansett ikke lar seg planlegge eller spikre.

Ikke vet jeg, men kanskje kommer jaget og disse tankesprangene fra gammelt av. Den gangen da jeg hele tiden jaktet mot nye personlige rekorder i svømmehallen og skulle presse kroppen til det ytterste. Hele tiden tenke to skritt framover. Minst. Og helst skulle to-tre sesonger være visualisert og planlagt, klar til avspark.

IMG_5090

IMG_5088

Kanskje er noe av grunnen at vi i Norge har en felles tidslinje for alt som skal skje i livene våre. Vi skal helst være identiske og gå i takt. Vi skal alle gjennom grunnskolen og videregående, før mange av oss jages ut i videre utdanning uten en stor formening om hva vi faktisk ønsker. Verden løper jo fra oss. Vi må tjene opp pensjonspoeng. Vi må komme oss inn på boligmarkedet og vi må finne den perfekte mannen eller kvinnen. Eller må vi?

Vi må vel streng tatt ikke det. Den generelle tidslinjen er ikke for alle, på lik linje med smak og behag, tror jeg. Likevel krever det litt å bevege seg utenfor normen og normalen. Det skal stikke litt i magen om du velger annerledes og du ser kanskje ned i gulvet når andre spør om forklaring på valgene dine. Du fomler kanskje litt med ordene en stund, når folk lurer på hvorfor du ikke sparer pengene dine til bolig eller har begynt på videre utdanning. I startfasen.

IMG_5107

Etter hvert blir du likevel tryggere på valgene dine, tror jeg. Du mestrer som regel det du velger med magen. En motivasjon på bakgrunn av at du faktisk vil, varer så uendelig mye lenger enn valg basert på burde. Etter hvert tør du også å stå med hevet hode, når du forklarer valget om å reise Verden rundt og se på andre kulturer, hjelpe andre og spise posesuppe. Ditt mål var ikke en to-roms selveier på løkka, der og da. Du fikk sett Verden og det satt ting i perspektiv, som var med på å forme grunnlaget for livet ditt videre.

Når du klarer å stå med hevet hode og stå for utradisjonelle valg, tror jeg også du kan sette en spire av inspirasjon i mange rundt deg. Kan andre, kan du. Kan du, kan andre. Og om du ikke vil noe annet, så er også det helt greit. For vi er faktisk ikke like.