Fra uredd og åpen til livredd

Trine Midtun, Klisjéhjemmet, Norske bloggere, Livredd, Norske interiørbloggere, Norske stylister, Netthets, Blogging

Det er en sen fredagskveld i Oslo. Jeg sitter i femte etasje i en liten leilighet på Majorstuen. Det er ett eneste vindu i leiligheten og det danser store snøfnugg utenfor. Jeg ser rett inn på naboens store Frognerleilighet. To stuer, stukkatur, peis og familieliv. Jeg lurer på om de er lykkelige og om de vet at vi kan se alt de holder på med. Da – som nå, tråler jeg Finn etter leiligheter.

I det lille avlukket ved vinduskarmen, sitter jeg med beina godt krøllet under meg i sofaen. Jeg er uredd og åpen. Kanskje også litt naiv. På tastaturet skrives setning etter setning om utdanning, selvfølelse, kreativitet og menneskerettigheter.  Helt uvitende om at det å skrive og blogge, en gang skulle føre meg tilbake til den virtuelle verdenen igjen og forme meg så mye som det gjorde.

Da våren nærmet seg sto det derimot en litt annen jente på hjørnet ved Vestkanttorget. Hun knotet i halvdesperasjon på telefonen for å sende en mail til Thomas Moen. Bloggen måtte bort.

Det tok syv år før jeg begynte å blogge igjen. Uten å ofre det en tanke at jeg hadde delt så mye tidligere. Likevel fikk dere aldri sett snurten av den gamle, uredde jenta. Dere fikk heller ikke inntrykk av hva jeg mente, hvem jeg var eller hva jeg interesserte meg for. Jeg var livredd.

Trine Midtun, Klisjéhjemmet, Norske bloggere, Livredd, Norske interiørbloggere, Norske stylister, Netthets, Blogging

Min generasjon har vokst opp i havet av sosiale medier og reality-tv. Vi er eksperter på stalking og vet at rykter spres fort, på godt og vondt. Ikke minst vet vi også, at du helst ikke bør lese i Dagbladets kommentarfelt på feil tidspunkt, med mindre du vil få vinen i vrangstrupen eller utsette deg for selvpåført sinne. Det finnes så mye hat der ute. Så mange irrasjonelle mennesker med et stort behov for å uttrykke sin frustrasjon over smått og stort.

Da jeg begynte å skrive igjen, var jeg livredd for å mene noe. Jeg følte på angsten over å ikke kunne nok om noe. Hadde jeg egentlig rett til å mene noe som helst? Uttaler du deg offentlig, gjennom digitale eller trykte medier, stikkes hodet frem og du er et utsatt mål for de som allerede vet bedre. Jeg var derfor musestille.

Selv som en liten matblogger, slet jeg med å sove i dagevis om noe skulle på trykk i et magasin eller i en avis. Livredd for å si noe feil eller mene for mye.

I løpet av de siste tre årene har jeg tenkt mye på hvordan jeg gikk fra å være uredd og naiv, til å bli livredd. Hvorfor valgte jeg interiør og mat, når det å dele tanker og meninger var der det startet? Hvorfor lot jeg bloggen fylles med pasteller og blomster? Hvorfor deler jeg ikke de hundre innleggene som ligger som drafts?

Hvorfor, er det mange grunner til. Jeg ville ikke oppfattes som selvgod, bedrevitende eller ferdig utlært. Det blir jeg aldri. Likevel blir ofte temaer og tanker større, skumlere og mer påtrengende av å holdes inne. Det blir som en trykk-koker med ustabilt lokk. Det var på tide å få det ut. Dele det for min egen del, uten at lesere egentlig var nødvendig. For meg er det en bonus om dere kan kjenne dere igjen i noe av det jeg skriver.

Jeg fleiper og sier at det er alderen som har gjort meg tøffere. At jeg har forsont meg med meg selv og godtatt hva jeg står for – som forøvrig alltid er er i endring. Likevel er fortsatt angsten der hver gang jeg trykker “publish”. Jeg bare trykker puta over ansiktet for å tørre. For å puste normalt. For å pushe meg til å mene noe.

Trine Midtun, Klisjéhjemmet, Norske bloggere, Livredd, Norske interiørbloggere, Norske stylister, Netthets, Blogging

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram

 

Bruschetta

Brushetta, Norske matbloggere, Matblogg, Middag, Middagstips, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Trine Midtun

Trenger du å piffe opp både mandagen, middagen og slutten av fellesferien litt? Da kan du enkelt og greit lage bruschetta!

Jeg elsker alt som ligner på Italiensk mat og her om dagen ble det vin og bruschetta etter jobb på Løkka. Det løfter hverdagen noen hakk for min del, i hvert fall!

For at bruschetta skal smake mest mulig, er det viktig  å bruke gode råvarer. Mørkerøde tomater, er de beste for dette 🙂

Brushetta, Norske matbloggere, Matblogg, Middag, Middagstips, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Trine MidtunBrushetta, Norske matbloggere, Matblogg, Middag, Middagstips, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Trine Midtun

Start  med å kutte opp gode tomater i småbiter. Jeg tar alltid ut den myke kjernen, for at tomatene ikke skal renne. Det gjør du enkelt med en skje.

Bland deretter tomatene med litt olivenolje, frisk basilikum, hakket løk, hvitløk, salt og pepper.

Lag deretter guacamole, som du smaker til med salt, hvitløk og pepper.

Kutt opp godt brød og legg deretter quacamole, spekeskinke, tomatsalsaen og mozarella lagvis på brødet.

Bruschetta kan spises kald, men denne er også veldig god dersom den varmes litt i ovnen til brødet blir crispy og osten smelter.

God mandag da dere!


Følg meg gjerne på Instagram og Facebook

 

Velkommen til min arbeidsnarkomane familie

Mamma er nordlending og pappa er oppvokst i en gründerfamilie på Vestlandet. De har jobbet sammen så lenge jeg kan huske. Vi var en familiebedrift hele gjengen. Team-følelse over en lav sko. Avgjørelser ble tatt rundt middagsbordet og det var fri dialog. Vi tok i et tak, alle mann – slik var det alltid. Ut i båt, rundt på kurs og foredrag. Det var alltid jobb, dag og natt – både i ferier og i helger.

Likevel var det også balanse med kos og samhold. Pappa hadde alltid gode råd og mamma kom alltid kjørende i båten sin fra jobb klokken 15.15. Det var en tid jeg ofte tenker tilbake på og savner.

Slik entusiasme og arbeidsmoral, smitter. Det er noe som ligger innprentet i ryggmargen når du skaper din egen vei. Til tider har det for min del, vært en hemsko. Rett og slett fordi jeg konstant har følt at jeg har glemt noe viktig, eller burde holde på med noe. Heldigvis har jeg blitt roligere og funnet ut at det går an å slappe av, til tross for mange prosjekter.

Familie, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Samhold, Teamfølelse, Norske interiørbloggere, Norske stylister, Norske interiørbloggere

Likevel er vi fremdeles arbeidsnarkomane. Hele gjengen, tror jeg. Jeg tror vi –  alle som en, blir veldig dedikert i det vi holder på med. Enten det er i privatlivet vårt eller på jobb. Hadde du fulgt med den gærne gjengen min på Snapchat, hadde du sett oppussing, snekring og hagearbeid fra alle kanter. Hjemmelagde rundstykker i hopetall og snekring av ski-bod på impuls på hytta. Vi er like alle mann. Har de samme genene og den samme driven innprentet i ryggmargen. En egenskap som jeg er takknemlig for og som jeg er glad for å ha arvet.

Familie, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Samhold, Teamfølelse, Norske interiørbloggere, Norske stylister, Norske interiørbloggere

Jeg savner familien min ekstremt. Søsteren min og hennes fire barn i Bergen. Mamma og pappa. For å ikke glemme bestevenninnen min og vennegjengen. At både min bror, familien hans og resten av gjengen er samlet på samme plass. Jeg har valgt å bo et annet sted, “langt” unna stedet der jeg er oppvokst. Vi er langt fra hverandre i distanse, men gjennom alle meldinger og oppdateringene, er jeg likevel rett i nærheten av lagfølelsen som vi alltid har hatt hjemme. Det kan ingen ta i fra oss <3


Følg meg gjerne på Instagram og Facebook

 

Mitt første og siste tyveri

Trine Midtun Klisjéhjemmet, Klisjéhjemmet, Norske stylister, Klatreplanter, Tyveri, Norske bloggere, Interiørblogg, Flowers

Det kom vel ikke akkurat som en overraskelse, at mitt første og siste tyveri skulle skje på Løkka. Det var kanskje heller ikke særlig overraskende at det skulle bli planter.

Jeg var ikke akkurat vond å be, da bakgården på Løkka, som jeg stadig frekventerer i, tilfeldigvis er overgrodd av klatreplanter. “Hva med å ta med deg noen?” var det en som forsiktig foreslo. Så da var det bare én ting å gjøre; Fram med bæreposene, jord på nevene og løpe hjem usett med posene fulle av planter.

Enda mer av Løkka inn i leiligheten min.

Nå har jeg fått plantene trygt plassert i litt jord – og jeg satser på at de overlever de også. Jeg aner ikke om det er mulig å få sånne planter til å overleve innendørs, men jeg krysser fingrene for det. De er hakket finere, enn den frittstående klatreplanten i plastikk som har hengt på en spiker i gangen, tross alt…. 😉


Følg meg gjerne på Instagram og Facebook

 

Personlig DIY til bryllup og sommerfest

Sommerfest, Dekorasjon, Bryllup, Bordkort, Personlige glass, DIY, Do it yourself, Bordpynt, Borddekorasjoner, Sommerbord, Sommerfest

Sommerfest, Dekorasjon, Bryllup, Bordkort, Personlige glass, DIY, Do it yourself, Bordpynt, Borddekorasjoner, Sommerbord, Sommerfest

Trenger du enkle dekorasjoner til sommerfesten, et bryllup eller kanskje til sommermiddagen? Da er whiteboardpenner tingen du skal få tak i.

Lag enkle tegninger og skriv navnet på gjestene på stettglass, for å gjøre borddekkingen mer personlig. På den måten holder gjestene også styr på hvem som eier glasset.

Disse pennene kan kjøpes på Clas Ohlson og koster ikke mye.

Sommerfest, Dekorasjon, Bryllup, Bordkort, Personlige glass, DIY, Do it yourself, Bordpynt, Borddekorasjoner, Sommerbord, Sommerfest  Sommerfest, Dekorasjon, Bryllup, Bordkort, Personlige glass, DIY, Do it yourself, Bordpynt, Borddekorasjoner, Sommerbord, Sommerfest


Lik meg gjerne Klisjehjemmet på Instagram og Facebook

 

Status quo – Verandaprosjektet

Sommer, Mestergrønn, Veranda, Balkong, Pynt av balkong, Klisjéhjemmet, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Verandaprosjektet, Hvordan pynte veranda, Planter, Blomster, Botanisk balkong, Urban interior, Industrial interior, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Norske stylister, Norske bloggere, Norske stylister

Verandaprosjektet tar form. Det er ikke lenger et grønt golf-teppe over treverket og jeg har tryllet fram møbler som passer størrelsen på balkongen. Jeg gledet meg veldig til å kunne bruke balkongen igjen, men det tok litt tid å finne ut hva jeg hadde lyst til å ha der. Nå har derimot et jernbord med gamle treplater kommet på plass  – i tillegg til gamle, gule skolestoler. På Løkka fant jeg også en grønn-blå vinballong med jernstativ, som jeg bruker til blomster.

Akkurat som mange andre ting da jeg var yngre, var for eksempel blomster en ikke-interesse. De døde så fort jeg kikket på dem – og jeg kunne ikke skjønne hvorfor damer brukte tusenvis av kroner på å pynte i hagen.

Vel, den interessen har endret seg. Nå har jeg botanisk hage på verandaen – og desto flere planter innendørs. Av og til føles det nesten som å ha et ekstra kjæledyr hjemme. Du kan verken reise bort eller ignorere dem om det ikke passer. Da skriker de etter oppmerksomhet eller dør, før du vet ordet av det.

Verandaprosjektet, Hvordan pynte veranda, Planter, Blomster, Botanisk balkong, Urban interior, Industrial interior, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Norske stylisterVerandaprosjektet, Hvordan pynte veranda, Planter, Blomster, Botanisk balkong, Urban interior, Industrial interior, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Norske stylisterVerandaprosjektet, Hvordan pynte veranda, Planter, Blomster, Botanisk balkong, Urban interior, Industrial interior, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Norske stylister

Nå har heldigvis plantene overlevd i to år. De har fått sine vannerutiner og plantefamilien har blitt utvidet med planter på balkongen. Blomsterkasser, next?!

Heldigvis er ikke blomster  den verste lasten å ha. Det kunne vært verre. Å gå på en smell med fire buketter fra Mestergrønn til 220 kroner, sprenger ikke budsjettet. Det preget leiligheten i går, da jeg hadde en blomsterbukett i hvert eneste rom. Er det sommer, er det sommer, ikke sant? 🙂

Verandaprosjektet, Hvordan pynte veranda, Planter, Blomster, Botanisk balkong, Urban interior, Industrial interior, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Norske stylisterVerandaprosjektet, Hvordan pynte veranda, Planter, Blomster, Botanisk balkong, Urban interior, Industrial interior, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Norske stylister

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook

 

Faen ta deg.

Trine Midtun Klisjéhjemmet, Trine Midtun, Klisjéhjemmet, Norske interiørbloggere, Norske bloggere, sjalusi, selvutvikling

“Faen ta deg. Jeg er så sjalu på deg” sa jeg og stirret ned i bakken. En av mine gode venninner hadde nettopp fortalt meg om at hun fikk innfridd en av mine største drømmer og jeg kunne ikke annet enn å skrike innvendig. Faen! Dit vil jeg også. Hvordan skal jeg komme meg dit, når hun allerede kommer dit før meg? 

Sjalusi er en menneskelig følelse. En følelse vi en eller annen gang, lar gå ut over andre mennesker. Vi misunner dem status, penger, jobbsituasjoner eller vennekrets. Vi setter oss i fosterstilling og sutrer over at vi ikke er der selv, og heller ikke kommer til å klare å innfri. Det er en vanskelig følelse å snu, men en enkel følelse å dyrke.

Jeg husker at det for to år siden bygget seg opp en trykkende følelse for min egen del. Ikke fordi jeg var sjalu, men fordi jeg var skikkelig forbanna. Flere av bloggerne på United Influencers, reagerte på hets som foregikk i kommentarfeltet, og det triste var at det også også skjedde like mye negativt i det lille bloggmiljøet som vi befant oss i. Heldigvis opplevde jeg det ikke innad i UI, men ved flere anledninger hadde en annen matblogger hengt ut en annen matbloggkollega, foran en haug med andre voksne mennesker.

Jeg hadde forsvart, forklart og prøvd å endre samtaleemnet, mens vedkommende fortsatte ved neste og beste anledning. Det at en annen matblogger gjorde det bedre enn henne, klarte hun ikke å takle. Hun taklet heller ikke matbloggeren, uendelig mye større og sterkere enn henne, kunne skrive om andre temaer enn mat og kokebøker.

Hvorfor skjer dette? Må alle vi bloggere være like og settes i en uinspirerende bås? Er ikke nettopp individualiteten og størrelsen på den andres blogg, en indikator på at noe gjøres riktig? I det minste, at den vekker en nerve i befolkningen?

Trine Midtun Klisjéhjemmet, Trine Midtun, Klisjéhjemmet, Norske interiørbloggere, Norske bloggere, sjalusi, selvutvikling

Ja, jeg er klar over at noen mennesker ytrer kun for å provosere og ikke henger helt fullstendig på greip. Det er en annen historie. Men med en gang jeg opplever slike ting, gjort mot flotte og oppegående mennesker, lurer jeg på hvor mange som har evnen til å støtte andre. Lar vi sjalusien dyrke eller klarer vi å unne andre suksess? Er du en som vrir deg ut av fosterstilling og heier, til tross for smerten i magen?

Selvfølgelig er jeg sjalu. Jeg er den første til å si at hodet mitt kan bli fyllt av vrangforestillinger, overdramatiseringer og dumme tanker. Jeg var sjalu da jeg hørte nyheten til venninnen min. Den vonde følelsen i magen, som fikk smilet til å blekne og energien til å renne ut av fingrene mine. Venninnen min hadde nådd “mitt mål og hvisket nyheten med et stort smil om munnen. Jeg ville jo også dit, og akkurat der og da var det hele blodig urettferdig. Likevel valgte jeg etter noen sekunder, å snu hele tankegangen.

Trine Midtun Klisjéhjemmet, Trine Midtun, Klisjéhjemmet, Norske interiørbloggere, Norske bloggere, sjalusi, selvutvikling

Det første jeg gjorde, var å si rett ut at jeg ikke klarte å være noe annet enn sjalu, fordi nyheten tross alt var helt fantastisk. Deretter sa jeg at følelsen min egentlig burde være en direkte indikator på at hun burde være skikkelig stolt av seg selv, hoppe opp og ned og juble. Og ikke minst, ville jeg gjerne juble sammen med henne. Vet du hva som skjedde? Hun innrømte at hun var sjalu hun også. Plutselig hadde vi et ærlig og åpent forhold, der vi kunne lufte både godt og vondt.

Jeg tror ikke vi kommer noen vei av å ligge i fosterstilling og jeg tror heller ikke vi klarer å bli kvitt følelsen av sjalusi fullstendig. Det vi derimot kan bli kvitt, er dvelingen og dyrkingen av denne følelsen. Om du vil opp og fram, kommer du ingen vei av å baksnakke alle andre. Jobbsituasjonen din endres ikke av at du klager til venner og kollegaer over hvor trist og forferdelig du har det. Du må bestemme deg for endring og du må handle.

Bruk sjalusien til å bli inspirert og til å inspirere andre mennesker. Ikke heng deg opp, med hakk i plata, som den sutrete matbloggeren i fosterstilling. Vis at du motiveres av det andre får til og sett inn det ekstra giret, om du ønsker det samme. Og om du ikke ønsker det samme, skjerp deg og vær glad på deres vegne. Jeg sier ikke at det er enkelt, men det fører til noe annet enn depresjon og vonde tanker. Det fører forhåpentligvis til at de også heier på deg, når du en gang trenger en heiagjeng rundt deg.

Og ikke minst, bruk andres sjalusi til redskap for å nå enda flere av dine egne mål og drømmer. Du skal opp og fram. Prell det av, reis deg opp og gå videre.


Følg meg gjerne på Instagram og Facebook

 

Steg for steg til sommerlig festbord

Steg for steg til sommerlig festbord, er en post som forhåpentligvis gir litt inspirasjon til pynting av bordet. Forhåpentligvis får du også lyst til å be venner og familie på middag i månedene som kommer 🙂

Steg for steg til sommerlig festbord, Steg for steg - sommerlig festbord, sommerlig festbord, festbord, Styling, Norske interiørbloggere, Norske matbloggere, Interior, Table decoration, Festbord, Festbord til 17. mai, konfirmasjonsbord, Sommerfest, Styling, Summer, Cozy Room, TGR, Søstrene Grene, Bordpynt, Sommerlig bordpynt, Hvordan pynte festbordet, Hvordan pynte bordet, Steg for steg, Trine Midtun Klisjéhjemmet, DIY


1.

Legg en liten skjærefjøl på høyre side av en rund og lys spisebrikke. Brikken er fra Cozy Room og trefjølen er fra TGR. Lignende trefjøl finnes også på Søstrene Grene. Serviset lar du ligge på trefjølen.

Steg for steg til sommerlig festbord,Steg for steg - sommerlig festbord, sommerlig festbord, festbord, Styling, Norske interiørbloggere, Norske matbloggere, Interior, Table decoration, Festbord, Festbord til 17. mai, konfirmasjonsbord, Sommerfest, Styling, Summer, Cozy Room, TGR, Søstrene Grene, Bordpynt, Sommerlig bordpynt, Hvordan pynte festbordet, Hvordan pynte bordet, Steg for steg, Trine Midtun Klisjéhjemmet, DIY

2.
Legg en stor middagstallerken over spisebrikken.

Steg for steg til sommerlig festbord, Steg for steg - sommerlig festbord, sommerlig festbord, festbord, Styling, Norske interiørbloggere, Norske matbloggere, Interior, Table decoration, Festbord, Festbord til 17. mai, konfirmasjonsbord, Sommerfest, Styling, Summer, Cozy Room, TGR, Søstrene Grene, Bordpynt, Sommerlig bordpynt, Hvordan pynte festbordet, Hvordan pynte bordet, Steg for steg, Trine Midtun Klisjéhjemmet, DIY

3. 
Legg en frokosttallerken over middagstallerkenen. Gjerne en i samme serie, men det er også fint å kombinere ulike tallerkener, så lenge de først og fremst er lyse i fargene.

Steg for steg til sommerlig festbord, Steg for steg - sommerlig festbord, sommerlig festbord, festbord, Styling, Norske interiørbloggere, Norske matbloggere, Interior, Table decoration, Festbord, Festbord til 17. mai, konfirmasjonsbord, Sommerfest, Styling, Summer, Cozy Room, TGR, Søstrene Grene, Bordpynt, Sommerlig bordpynt, Hvordan pynte festbordet, Hvordan pynte bordet, Steg for steg, Trine Midtun Klisjéhjemmet, DIY

4.
Legg en bordskåner i skjell over frokosttallerkenen. Denne er fra Cozy Room og finnes i ulike utførelser.

Steg for steg til sommerlig festbord, Steg for steg - sommerlig festbord, sommerlig festbord, festbord, Styling, Norske interiørbloggere, Norske matbloggere, Interior, Table decoration, Festbord, Festbord til 17. mai, konfirmasjonsbord, Sommerfest, Styling, Summer, Cozy Room, TGR, Søstrene Grene, Bordpynt, Sommerlig bordpynt, Hvordan pynte festbordet, Hvordan pynte bordet, Steg for steg, Trine Midtun Klisjéhjemmet, DIY

5.
Brett sammen en stoffbit med blonder. Denne kan brukes som serviett eller for gjestene å ha i fanget. Billig metervare av stoff fås kjøpt på Stoff og Stil og det kan enkelt vaskes i vaskemaskinen etter bruk. Bind serviettene sammen med litt hyssingtråd etter eget ønske og pynt med en liten eucalyptusgren eller to.

Produkter brukt i styling:

Krystallglass – Frederik Bagger
Blomster – Mestergrønn
Spisebrikker – Cozy Room
Servietter – Stoff & Stil

Lykke til!

Del gjerne på Facebook om du syns det var inspirerende 🙂


Følg meg gjerne på Instagram og Facebook

 

Å komme på landslaget som 11-åring, unner jeg ingen

Spiseforstyrrelser, Svømming, Støtteapparat, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Anoreksi, Landslaget, Norske bloggere, Psykisk helse

Jeg husker fortsatt sommeren år 2000, da kusinene mine og jeg bestemte oss for å begynne med svømming.

Den samme sommeren, hadde jeg funnet ut at hele familien min hadde vært svømmere. Mamma hadde vært Norsk mester, tanten Nordisk mester og OL-deltaker og søsknene mine var badenymfer de også. Likevel hadde ingen  sagt noe  til meg. Jeg ble forbanna og bestemte meg der og da for å bli Verdensmester. Koste hva det koste ville. I etterkant tror jeg mine foreldre håpte på å slippe hundrevis av timer i svømmehallen… Jeg skjønner dem godt. 😉

Halvannet år senere tok jeg A-krav til Junior EM. Jeg var rangert som nummer to i verden i min årsklasse i brystsvømming og ble tatt ut på landslaget. Treningsmengden ble ufattelig mye større. Jeg elsket treningene og det å pushe meg selv til det ytterste. Jeg ble kalt en maskin, som aldri ble skremt av helvetes-serier eller morgentreninger før resten av verden hadde stått opp.

Kroppen min oppførte seg som en maskin, men innerst inne var psyken min helt grusom. På det tidspunktet hadde jeg allerede tynt kroppen gjennom ett års kyssesyke og jeg hørte ikke på at kroppen var sliten og etterhvert følte at presset ble altfor stort.

Følelsen av å være god nok var aldri tilstede og jeg  fikk høre på skolen at karakterene kunne bedres ytterligere, om jeg bare presterte enda litt bedre.

Landslagssamling etter landslagssamling, dro jeg derfor med meg skolebøkene i bagen. Jeg trakk meg unna i sosiale settinger, fordi jeg ville prestere overalt. Jeg måtte bli bedre.. Til slutt var maten det eneste jeg kunne kontrollere – og jeg sluttet å spise.

Spiseforstyrrelser, Svømming, Støtteapparat, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Anoreksi, Landslaget, Norske bloggere, Psykisk helse

Det endelige sammenbruddet kom på NM. Da innrømte jeg for alle at jeg ikke spiste mat lenger og at kroppen hadde fått nok. Vi sto alle og gråt på hotellrommet, før jeg dro for å svømme det siste løpet av mesterskapet. Etterpå kom skammen. Jeg hadde skuffet treneren min og funnet på noe så dumt som å slutte å spise. Jeg visste jo tross alt bedre…

Etter at jeg innrømte alt, falt kroppen sammen. Brystet og hjertet mitt gjorde vondt, jeg slet med å puste og mesterskapet ble det siste på lang tid. Skjelettet mitt hadde begynt å smuldre opp – og i følge undersøkelsene var jeg uker unna at hjertet mitt hadde stoppet. Den ene foten kunne ikke bevege seg, fordi nervene hadde sluttet å sende signaler. Huden min tålte ikke varmt vann i dusjen, fordi den begynte å boble. Håret mitt ramlet av og jeg ble fortalt at jeg trolig aldri kunne få barn da jeg ble voksen. Det tok hele to år før jeg fysisk var tilbake i vannet, men  jeg ble aldri den samme igjen.

Men jeg var heldig. På grunn av landslagsplassen tok jeg kontakt med Olympiatoppen og fikk hjelp derfra. Mamma og jeg  dro til Oslo opptil flere ganger i måneden, og det kostet et par hundre tusen for å  meg frisk. For sykdommen er ikke bare noe man går gjennom alene, den sluker alle omsorgspersoner rundt, som står hjelpeløse på sidelinjen. Likevel vet jeg at hundrevis av andre i samme situasjon, hadde trengt den samme hjelpen som jeg fikk. Kapasiteten er bare ikke stor nok.

Spiseforstyrrelser, Svømming, Støtteapparat, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Anoreksi, Landslaget, Norske bloggere, Psykisk helse

Er det én ting jeg skulle ønske at samfunnet fokuserte mer på, er det selvfølelse, selvutvikling og det å lytte til sine egne følelser.

Hvorfor er ikke det en like stor del av undervisningen som matte og geografibøker? Hvorfor må vi bli voksne før vi lærer at det er viktig å finne seg selv og tro på egne kvaliteter?

Hvorfor skal vi bli voksne, før vi lærer at vi er gode nok? Hvorfor skal vi på død og liv gjennomføre A4-planen, om det rett og slett hadde vært behov for mer forebygging av utbrenthet og smeller i veggen?

Etter mange år uten å takle å prestere, sitter jeg heldigvis igjen med en knallsterk psyke. Den fikk jeg etter mange år på «finne meg selv benken». Og jo, jeg unner virkelig andre 11-åringer å være på landslaget og gjøre det stort i det de driver med. Jeg vil bare ikke at barn skal dø underveis.

Jeg håper  på død og liv, at støtteapparatet er mer våkent nå enn tidligere. At barn også får være barn – og at jenter og gutter med høye krav til seg selv, også får beskjed om å senke skuldrene og høre at de er gode nok.


Følg meg gjerne på Instagram og Facebook

 

Status quo – Plankeprosjektet

Planker, Plankeprosjekt, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Norske bloggere, Norske interiørbloggere, Stylister, IKEA, Oppussing, Renovering, Grünerløkka

Etter mange sene dager og kvelder med plankekutting, maling og finjustering, er endelig både plankevegg på soverommet og i gangen på plass! Med god hjelp, snille og nysgjerrige naboer, musikk og en smule tålmodighet ser det endelig ut som at prosjektet har en ende.

Det er utrolig deilig å begynne å se resultatet ta form – og jeg er uendelig glad for at jeg turte. Det blir en veldig fin kontrast til murveggene og leiligheten fikk mye mer “Løkka-preg” med en gang. Siden jeg egentlig ønsker å bo på Løkka, men ikke gjør det nå, får jeg flytte litt av Løkka inn i leiligheten.

Planker, Plankeprosjekt, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Norske bloggere, Norske interiørbloggere, Stylister, IKEA, Oppussing, Renovering, Grünerløkka

Å bruke rustikke og mørke planker i to rom i leiligheten, kan fort bli hyttete. For å balansere det, har jeg bestilt nye garderobeskap fra IKEA og kjøpt postere som skal henges opp på soverommet. Jeg visste akkurat hvilke postere som jeg var ute etter og tilfeldigvis ramlet vi over dem i København forrige uke. Da var det for dumt å la de bli hengende igjen der… 🙂

Nå skal de gamle skapene rives på soverommet, før det nye blir levert neste uke. Så mangler bare gammeldagse og brede lister, sparkel i taket og enda en dose med tålmodighet til for å bli helt ferdig!

Planker, Plankeprosjekt, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Norske bloggere, Norske interiørbloggere, Stylister, IKEA, Oppussing, Renovering, Grünerløkka

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook

 

Den beste frokosten, den får du her…

Trine Midtun Klisjéhjemmet, Norske bloggere, Interiørbloggere, København, Frokost i København, De beste spisestedene i København, Fars Dreng.

Jeg er ikke den som drar på tur med planlagt reiserute. Det er ikke alltid en fordel, men noen ganger havner man også inne på de koseligste stedene, med den beste maten og treffer helt nye bekjentskaper. Men nok om det… Vi ramlet inn på et sted som jeg vil tipse dere om, som ligger rett i nærheten av Strøget – som alle uansett drar innom når de er i København.

Fars Dreng ble kåret til det beste stedet for “morgenmad” i 2017 – og det er ikke uten grunn. Vi tok turen innom for frokost og alt vi fikk servert var verdt hver eneste krone. Et pluss for meg, var også at jeg kunne flyttet rett inn i lokalet deres, men det får bli en drøm til en annen gang. Ta turen hit da,  dere!

Trine Midtun Klisjéhjemmet, Norske bloggere, Interiørbloggere, København, Frokost i København, De beste spisestedene i København, Fars Dreng.

Følg meg gjerne på Instagram og Facebook

 

Tankespinn i Christiania

Kreativ, Fristad, Forutsigbarhet, Christiania, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Norske bloggere, Norske interiørbloggere, Kreative prosesser, Norske stylisterKreativ, Fristad, Forutsigbarhet, Christiania, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Norske bloggere, Norske interiørbloggere, Kreative prosesser, Norske stylister

Da vi gikk gjennom de rare gatene i Christiania, Maria og jeg, begynte tankene å spinne. Jeg fortalte Maria at det gjorde noe med meg å se husene, føle stemningen der og oppleve  menneskene. I og med at vi var et sted der de fastboende helt klart hadde noen andre verdier enn oss selv.

Christiania er en fristad. Å gå rundt der, føles ut som å være på nattklubb i solnedgangen, der folk svaier. ler og er ruset rundt på hvert hjørne. Det spilles musikk og de har stillaser stående fra det forrige århundre – som om de en gang hadde planer om å fikse noe der.

Det er fotoforbud og piggtrådgjerder, advarselsskilt overalt.  Og midt oppi det hele – en barnehage, som viser at det til tross for alle kontroverser, bor barn i området. Det er sinnsykt vakkert der og likevel uvirkelig.

Kreativ, Fristad, Forutsigbarhet, Christiania, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Norske bloggere, Norske interiørbloggere, Kreative prosesser, Norske stylisterKreativ, Fristad, Forutsigbarhet, Christiania, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Norske bloggere, Norske interiørbloggere, Kreative prosesser, Norske stylister

Mange av oss, lever nok litt for knytt og forutsigbart. Jeg tror også mange av oss altfor tidlig trekker konklusjoner og blir fastlåst i gamle tankemønstre. For min del, hindrer det utvikling. Jeg sier ikke at man skal prøve alt eller leve som de i Christiania. Heller ikke frykte stabilitet og forutsigbarhet. Likevel skulle jeg ønske flere var åpne om at de kanskje var litt åpne, kun for annet enn sitt eget mønster. Altfor mange tør ikke tenke i andre baner en gang.

Å møte nye mennesker og ta innover seg motsatte levemåter, får i hvert fall meg til å tenke og kanskje også handle annerledes på lang sikt. Det inspirerer meg, selv om jeg ikke ønsker å leve på samme måte.

Likevel – og mest av alt, setter først og fremst et sted som Christiania i gang noe så harmløst som kreative prosesser. Jeg får lyst til å skrive mer, tegne mer, ta flere bilder og reise mer. Og hvor er vel mer idyllisk å starte en kreativ prosess enn i solnedgangen i Christiania..?


Følg meg gjerne på Instagram og Facebook

 

Jeg samler på mennesker

Trine Midtun Klisjéhjemmet, Klisjéhjemmet, Norske bloggere, Samle på mennesker, Norske stylister, Oslo

Jeg samler på mennesker

Flere som kjenner meg, har hørt meg si at jeg samler på mennesker. Det handler ikke om det å putte dem fysisk i sekken, men om små øyeblikk som har satt dype spor.

Noen mennesker har en unik evne til å formidle entusiasme, pågangsmot og energi til andre. Denne energien kan være god eller vond – og jeg er oppmerksom på begge deler i møte med andre mennesker.

For hvert møte eller samtale, sitter man ofte igjen med et inntrykk. Jeg velger med å feste meg med de gode øyeblikkene og betrakte de mindre gode på avstand. Man kan lære noe av både god og dårlig energi – og man kan også i stor grad, velge hva man ønsker å ta med seg videre.

Trine Midtun Klisjéhjemmet, Klisjéhjemmet, Norske bloggere, Samle på mennesker, Norske stylister, Oslo

På denne måten har jeg noen få mennesker med meg hele tiden. De som har inspirert, våget, ønsket og drømt. De som har sett meg, vist seg selv eller inspirert meg til å tenke annerledes. Disse menneskene samler jeg på.

Det er ikke sikkert at disse menneskene tenker det samme om meg, men for meg betyr disse møtene likevel mye. De som er “med” meg, vet også godt at jeg har tatt vare på øyeblikkene.

For uansett hvor kort eller lenge et møte varer, kan minner alltid være med deg.

De få, men mange stjernene.


Følg meg gjerne på Instagram og Facebook

 

Er det slutt nå?

Er det slutt nå?, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Norske interiørbloggere, Trine Midtun, Kreativitet, Interiør, Prosjekter, Klisjéhjemmet

Gjennom hele oppveksten min har jeg hatt bølger av kreativitet som strengt tatt har tatt helt over. Infallet kommer plutselig – gjerne altfor nærme leggetid, og gir seg ikke før jeg har gitt etter. Malerkost etter malerkost, prosjekt etter prosjekt – lite som stort. Igjen og igjen.

Slik har det vært så lenge jeg kan huske. De utallige timene med tegneblokken. Timene i klasserommet med tegning på klassekamerater og drømmer om å bli tattovør eller interiørstylist. Skraping av tapét på veggene for hånd under oppussing, rett og slett fordi jeg ikke klarte å vente på riktig utstyr. Butikkene var  stengt. Det var jo tross alt søndag og nesten midnatt.

Er det slutt nå?, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Norske interiørbloggere, Trine Midtun, Kreativitet, Interiør, Prosjekter, Klisjéhjemmet

Jeg tror mange kreative sjeler elsker bølgedalene, like mye som de hater dem. Det kommer som et enormt kick, samtidig som det dabber av igjen. Hver gang det dabber av, lurer man også på om kicket noen gang kommer tilbake. Har jeg ikke mer å gi? Er det tomt for kreativitet nå?

Ofte er det i slitsomme perioder at kicket kommer. Da man har mest å drive med og glasset egentlig er altfor fullt. Det virker som kroppen slår inn et ekstra gir – og tilegner deg et ekstra prosjekt. Du må jo tross alt ha litt mer å gjøre.

For meg blir disse prosjektene likevel avkobling. Sparklingen av veggene får meg til å roe ned og tenke. Malingen på verandaen til å sette pris på det jeg fikser og lager. Musikk når jeg holder på, malingflekker i håret og sparkel på buksebenet.

Heldigvis, tar det forhåpentligvis aldri slutt.


Følg meg gjerne på Instagram og Facebook 

 

Marijuana og oppturer

Trine Midtun Klisjéhjemmet, Trine Midtun, Klisjéhjemmet, interiørblogg, Norske bloggere, Sosiale medier, jobb, Stylist, KK, KK Magasinet, KK.no, Tone Kroken, Yvonne WilhelmsenTrine Midtun Klisjéhjemmet, Trine Midtun, Klisjéhjemmet, interiørblogg, Norske bloggere, Sosiale medier, jobb, Stylist, KK, KK Magasinet, KK.no, Tone Kroken, Yvonne Wilhelmsen

2016 – Marijuana og oppturer

2016 var et år fylt av kontraster. Jeg gikk fra å jobbe med bloggen og alt som var rundt, til en jobb der jeg ikke fikk lønn på et halvår. Det var virkelig en utfordring, med en sjef som ikke var tilstede og lot kundene røyke Marijuana da de var innom kontoret. Det var et grusomt sted, samtidig som den eneste måten å klare seg på ble å måtte le av hele opplegget.

Heldigvis ville tilfeldighetene det slik, at jeg endte opp et sted som jeg virkelig elsker. Med kollegaer som smiler, jobber hardt og med spennende utfordringer hver eneste dag. Hardt, lærerikt, skummelt og gøy. Likevel var 2016 oppturer og nedturer, oppussing og samlivsbrudd. Hele året gikk kjempefort, men jeg sitter igjen med erfaringer som jeg virkelig ikke ville ha vært foruten.

Trine Midtun Klisjéhjemmet, Trine Midtun, Klisjéhjemmet, interiørblogg, Norske bloggere, Sosiale medier, jobb, Stylist, KK, KK Magasinet, KK.no, Tone Kroken, Yvonne WilhelmsenTrine Midtun Klisjéhjemmet, Trine Midtun, Klisjéhjemmet, interiørblogg, Norske bloggere, Sosiale medier, jobb, Stylist, KK, KK Magasinet, KK.no, Tone Kroken, Yvonne Wilhelmsen

Nå ser jeg tilbake og jeg ser framover. På enda mer oppussing, enda mer kjærlighet og enda flere spennende prosjekter på jobben med verdens beste kollegaer og venner. Hva vi ikke skal gjennom i livet, da dere..? Det er spennende, skremmende, utmattende og energisk på samme tid.

Bildene over er stylet av Tone Kroken og Yvonne Wilhelmsen på foto og var på trykk i KK på senhøsten i fjor. Nå har det skjedd mye og jeg gleder meg til å vise dere! 🙂


Følg meg gjerne på Instagram og Facebook

 

The contrasts

Interiør. Skikkelig overfladisk. Reklamebransjen. Skikkelig overfladisk. Blogg-bransjen. Skikkelig overfladisk. Men helt fantastisk og jeg elsker det. Hvordan i helvete endte jeg opp her? 

Som mange andre av min generasjon, har jeg lidd lenge under den troen om at jeg må skaffe meg en skikkelig utdannelse. Jeg brukte fire år på å stresse over at jeg ikke hadde fullført videregående. Fem år på å komme meg etter utbrenthet, ettersom jeg aldri tok meg tid til å kjenne skikkelig etter. Da jeg endelig fant roen igjen, så jeg heldigvis at 20-årene er de nye 30. Det er jo ingenting som er fullstendig på plass. Det er inspirerende og skummelt på en gang.

I dag er jeg en person som “samler” på positive mennesker og blir glad av både motgang og medgang. For hver dump, blir man klokere og for hver seier danser jeg litt for meg selv på stuegulvet, uten å bli det minste flau. Jeg omgir meg med mennesker som gir meg energi – bare med å være den de er. Jeg heier og de heier tilbake. Det er fint lite annet jeg trenger, har jeg skjønt.

Og så tilbake til interiørbransjen da. Og reklamebransjen som jeg jobber i nå. Den som er overfladisk, men samtidig så hektisk og morsom at jeg våkner takknemlig over valgene mine – hver dag. Jobben virker kanskje overfladisk for noen, men for meg, var det nødvendig å ende opp der. Det var på en måte meningen at hverdagen skulle gå på trynet, slik at jeg var nødt til å finne en alternativ vei. Veien som var ment for meg, tror jeg. Det var også meningen at jeg skulle bruke så mange år på å finne ut av ting. Prøve, feile, irritere meg og miste håpet. Snu meg rundt, prøve, jobbe, tenke og reise meg igjen.

Med fare for å høres ut som en høytflyvende og nyfrelst glad-laks; jeg ville ikke vært noe i livet foruten. Selvfølgelig er det dager der jeg banner i stillhet over at jeg helst vil trekke dyna over hodet og se på Netflix. Jeg vil sette dagen på pause og bare være mamma. Jeg vil sippe og være en destruktiv, lite effektiv og slapp bergenser. Det er helt normalt og det godtar jeg heldigvis nå. Men selv på de kjipeste dagene er jeg takknemlig for alle valg som har blitt tatt og  Jeg håper flere klarer å følge magefølelsen og den bitte-litte drømmen i magen.

Jeg har mange rundt meg, men få som slipper inn. De få som slipper inn, slipper aldri helt ut igjen. De er der med refleksjonene de ga meg, perspektivene som fikk meg til å tenke og det som fikk meg til å handle annerledes. De som aldri kom inn, har også lært meg noe – på avstand. Det å velge riktig for seg selv, både i forhold til hvem man omgås og hva man velger å bruke tiden sin på, er alfa-omega. I hvert fall for meg. Og noe av det viktigste jeg har lært meg, er å ikke stresse over menneskene eller periodene i livet som kun var til låns for en kort periode.

Selv om jeg har lært meg å velge sånn cirka riktig, velger jeg fortsatt feil. Velger jeg feil, danser jeg det av meg på morgen-rave dagen etter eller spiller musikk litt ekstra høyt for meg selv. Heldigvis har jeg lagt merke til at livet går seg til – på et eller annet vis, uansett.

Jeg ble aldri jenta med utdannelse. Jeg ble heller aldri – foreløpig, hun som fant den ene kjærligheten og fikk det til å funke. Jeg ble heller ikke hun som bodde i nærheten av de nærmeste venninne sine. Jeg ble heller aldri hun som tok hundre ulike frivillige verv, selv om hun hadde lyst. Det hadde jeg rett og slett ikke kapasitet til. Mye skulle jeg ønske hadde fungert, men jeg ville aldri vært foruten savnet, kampene, sorgene og soloppgangen etterpå.


Følg meg gjerne på Instagram og Facebook

 

Prosjekt ute-frokost!

De som kjenner meg best, vet at jeg elsker frokost! Få ting slår rundstykker, kaffe, blomster og musikk både på lørdager, søndager, mandager, tirsdager og onsdager. Hadde bare alle hverdager kunne startet sånn.

Derfor har jeg startet prosjekt UTE-FROKOST!

Jeg begynte så smått en kveld denne uken med snekring av hagebord av en gammel trekasse og et understell i jern som jeg hadde stående. Kvelden etter fant jeg fem stoler på Finn og Tise, og dagen etter den fineste vinballongen på Løkka.

Nå har jeg malt litt, spist noen frokoster på den halvferdige verandaen min, kjøpt inn beis og kost meg masse. Kreativiteten kommer så fort solen titter fram. Det mangler ikke på prosjekter, med andre ord!

 

Jeg vil bo, der ingen andre bor…

Interior, Industrial, Industrielt, urban, interiør, Klisjéhjemmet, Oslo, Finn.no, Trine Midtun

Helt siden jeg var liten, har jeg drømt om å bo i rustikke bygninger med masse planter, slitte vegger og kontraster. I hver eneste leilighet jeg har bodd i, har jeg søkt etter murstein på nettet, planker fra gamle hus eller revet opp den nye parketten – til slektningers store skrekk. Nybygg skremmer meg og jeg vil helst ha endeløse høydemeter under taket.

Jeg har aldri vært i London, men jeg vet at mange av stedene der hadde brent seg fast i netthinnen. Som noen av gatene i Paris, graffiti-veggene på Blå eller den stygg-fine lysekronen på Ingensteds. Jeg vil helst ha med meg alt hjem, bo rundt det og leve mest mulig i nærheten av kontrastene som finnes i bakgater og smau. Jern, metall, murstein og u-perfekthet.

Det er på ingen måte designer-leiligheter som tiltaler meg. De mest sjarmerende leilighetene jeg har vært i, har slitte gulv, gammelt kjøkken og masse sjel. Vi har drukket rødvin på gulvet, gamle skilt har hengt på veggene, det har vært gamle lysbrytere og trekk i vinduskarmen. Fine møbler og materialer er flott å se på – og noen ganger blir disse med meg hjem også. Likevel må det være en balanse der, som ikke består av helsparklede og kritthvite vegger.

Interior, Industrial, Industrielt, urban, interiør, Klisjéhjemmet, Oslo, Finn.no, Trine Midtun

Hver eneste uke, tråler jeg Finn etter disse husene, fabrikk-leilighetene og de falleferdige bygningene. Jeg skulle ønske at noen av disse stedene  i Oslo ble værende for sånne som meg. Påfuglen på Løkka, avdeling Frysja og Pengeskapsfabrikken. Alt rives og bygges opp på nytt. Det selges som industrielle leiligheter, men er på langt nær autentiske.

Da Christina kjøpte huset sitt på Nesodden; Et falleferdig reisverk, jublet jeg på hennes vegne. Hadde jeg hatt muligheten akkurat da, hadde jeg nok flyttet etter. Kanskje blir det min tur en gang, til å bo i et rustikt industri-lokale med endeløse høydemeter under taker. Hvem vet?

 

Råkostsalat og etterpåklokskap

Råkostsalat, Klisjéhjemmet, Trine Midtun, Norske interiørbloggere, Lunsj, Salat, Høstsalat, Hodekål

Råkostsalat og etterpåklokskap

I dag tar jeg et tilbakeblikk på hvor alt startet for to år siden. Uten kamera – som nettopp var blitt stjålet, med Instagrambilder og mange idéer, startet jeg denne bloggen. En av de første oppskriftene var denne  råkostsalaten som kan varieres i det uendelige. Bruk den som tilbehør,  lunsj eller varier den med dine favoritt ingredienser.

For et par dager siden pratet kusinen min og jeg om hvordan mange ikke klapper seg selv på skuldrene. Enten det er for målene som er nådd over tid, bildene man har tatt – som er blitt bedre, eller på alt som kan sees tilbake på som verdifull erfaring. Hele veien er det en utvikling, hele tiden lærer du noe og hele tiden kan du bruke det på å komme et steg videre.

Jeg har lært meg at detaljerike oppskrifter, ikke er min greie. At hvitbalansen ikke trenger å være helt blå og at det enkle ofte er det beste. Til tider klapper jeg meg selv på skulderen, men det er som regel tre måneder etter at jeg burde stoppet opp og tatt en vurdering. Er det ikke litt sånn?

I situasjoner der jeg husker å stoppe,  er det morsomt og lærerikt å gå tilbake i arkivet. Se hvordan bildene var, hvordan jeg skrev og tenkte at veien ble videre. Litt sånn er det med livet også. Og ikke minst er arkivet over ditt eget liv, enda viktigere å reflektere over.

Noe ler man over, noe rynker man skikkelig på nesa for, men viktigst av alt; Du tar det alltid med deg videre.  Og er du stolt og stopper opp over stegene du tar, vokser du alltid på hvilken som helst erfaring.

Råkostsalat, Klisjéhjemmet, Trine Midtun, Norske interiørbloggere, Lunsj, Salat, Høstsalat, Hodekål

Råkostsalat med sennepsdressing og lune mandler

Ingredienser:

1 blomkål

1 hodekål

1 rødløk

2 hvitløksfedd

Salt og pepper

Skinke/spekeskinke av eget ønske

1 dl søt sennep

2 dl lettrømme/mager kesam

Frisk persille

1 hvitløksfedd

Olje

1 dl mandler

Finsnitt hodekål og legg  det i en stor bolle. Rasp deretter blomkål og finhakk både hvitløk og rødløk. Bland godt, før du smaker til med salt og pepper. Bland deretter sennep og rømme/kesam til en dressing som du vender inn i salaten.

Ha en bunt frisk persille og en hakket hvitløk i en bolle, bruk deretter stavmikser for å finhakke dette . Tilsett olje, litt etter litt til ønsket konsistens.

Finhakk mandler og rist de i en tørr panne til de blit gyldne. Skjær opp salt skinke eller spekeskinke og dryss over finhakkede, lune mandler og dressing rett før servering.


Følg meg gjerne på Instagram og Facebook

 

DIY – Julekrans

Julegaver, Julepynt, Hjemmelaget julepynt, DIY, Norske interiørblogger, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Interiør, Interior, Christmas, Decoration

DIY – JULEKRANS

Har du lyst til å pynte hjemme med noe lettvint og fint? Da kan kanskje dette prosjektet være helt perfekt i adventstiden 🙂 Finn fram julepynten på loftet og sett i gang da vel!

Julen er noe jeg har mange gode minner fra. Det er tradisjoner, familiekvelder og ekstra tid til å kose seg i sofaen med dynen på morgenkvisten. Forventninger og kosen med å kjøpe gaver til venner og kjente. Tradisjonen hjemme hos oss, er blant annet kombinasjonen av både ribbe- og pinnekjøtt, i tillegg til uendelig mange kaker. Vi er bakegale hele gjengen, tror jeg. Søskenbarn, tanter og onkler. Og de inngifte i familien, får rett og slett kakesjokk av å komme inn i familien.

Men tilbake til dagens post. Til denne kransen kan du bruke det du har av julekuler, men det enkleste er å bruke små og mellomstore. Du får kjøpt billige julekuler på butikker som Søstrene Grene og Clas Ohlson, som disse. Det samme gjelder hyssing eller bånd, som er brukt som dekorasjon.

Du trenger:

Kleshengere i metall
Små – og mellomstore julekuler
Bånd (feks gavebånd eller hyssing)
Tang

Julegaver, Julepynt, Hjemmelaget julepynt, DIY, Norske interiørblogger, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Interiør, Interior, Christmas, DecorationJulegaver, Julepynt, Hjemmelaget julepynt, DIY, Norske interiørblogger, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Interiør, Interior, Christmas, Decoration Julegaver, Julepynt, Hjemmelaget julepynt, DIY, Norske interiørblogger, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Interiør, Interior, Christmas, DecorationJulegaver, Julepynt, Hjemmelaget julepynt, DIY, Norske interiørblogger, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Interiør, Interior, Christmas, Decoration
  1. Begynn med å “demontere” kleshengerene. Dette gjør du ved å snurre ut toppen, slik at du enkelt kan tre på julekulene. Form kleshengeren til en sirkel med hendene, så godt du kan.
  2. Tre på små – og mellomstore julekuler i litt forskjellige farger. Jeg har brukt gull, rød og bronse, men bruk gjerne det du har liggende!
  3. Når kleshengeren er halvfull av julekuler, tvinner du bånd rundt resten av metallet. Jeg har knytt en sløyfe med litt tykkere bånd, øverst på kransen med litt tykkere bånd  🙂 Du avslutter med å klippe av den øverste delen av kleshengeren med en tang.
Julegaver, Julepynt, Hjemmelaget julepynt, DIY, Norske interiørblogger, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Interiør, Interior, Christmas, DecorationJulegaver, Julepynt, Hjemmelaget julepynt, DIY, Norske interiørblogger, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Interiør, Interior, Christmas, DecorationJulegaver, Julepynt, Hjemmelaget julepynt, DIY, Norske interiørblogger, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Interiør, Interior, Christmas, Decoration

Følg meg gjerne på Facebook og Instagram