Tenk at du…

Tusen

Tenk at du…

Tiden flyr og jeg registrerer ikke alltid milepælene, før de er rett foran meg. Milepælen nå? Jeg har en gutt hjemme som skal begynne på skolen. En som prøver å lese bokstav, for bokstav og lurer på hva han kan gjøre for å imponere venninnene sine.

Nå tenker jeg framover og er spent på alt vi kommer til å oppleve sammen – og han på egenhånd. Hvilke vitenskapelige gjennombrudd vil han få med seg? Vil interessene hans nå, gjenspeile valg senere i livet? Vil han gå sine egne veier, eller vil han følge strømmen? Tenker jeg for mye?

Per dags dato digger han Roxette og Michael Jackson og er opptatt av sveisen sin. Han syns den prikkete sommerkjolen min er den fineste og vil helst sykle i skogen hele tiden.

Forhåpentligvis er det man lærer barna og omgivelsene på veien, godt nok for å gi de god og verdifull ballast på veien videre. Men man vet jo aldri. Oppdragelse, barndom, genetikk. Det er vanskelig å treffe akkurat riktig, hele tiden. Det tror jeg mange foreldre føler på til tider 🙂

Tiden

Men plutselig, midt i milepælen som sentimental hønemor, kommer tanken på at du selv er blitt eldre. Shit. Snart 26. Jeg som nettopp var 20. Det er ikke lenge siden jeg sto der med en gutt som ikke kunne prate eller gå, og tenkte at første skoledag var langt unna. Nå er den rett rundt hjørnet.

Nå skjønner jeg hvorfor foreldrene ofte  mimrer tilbake til tiden da barna var små. Det som føles som lang tid og tidvis ganske slitsomt mens det står på, er plutselig en tilbakelagt etappe. Alt man har tilbake er minnene – som er viktige å ta vare på, inn i neste epoke.


Følg meg gjerne på Instagram og Facebook

Write a comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *