Jeg føler meg litt som en skurk.

Å føle seg litt som en skurk, Norske bloggere, Yrkesvalg, Karriere

På et foredrag for to uker siden pratet den tidligere sjefen for digital satsning i Skatteetaten, Thomas Anglero, om at det ikke er mulig å “fake” det i jobbsammenheng.

Veeeeel, tenkte jeg. Til en viss grad så går det.

Å fake det i jobbsammenheng for min del, betyr ikke å være uærlig og skryte på seg mer enn man kan. For min del betyr det å bite tennene sammen og tørre å trå utenfor komfortsonen så ofte man får muligheten.

Det består av å fake selvtilliten og holde nervene i sjakk utad, mens kroppen i mellomtiden er ganske stressa innvendig. Det kan også handle om å si ja til oppdrag på magefølelsen, uten å tenke så mye mer over det.

Jeg føler også at jeg har “faket” det, med å lure meg unna den norske normen om høyere utdannelse. Egentlig utdannelse generelt. For jeg klarte ikke å komme meg gjennom videregående.

Jeg føler meg av og til litt som en skurk, selv om det er helt innafor å gjøre noe annerledes. Og det er faktisk ganske tilfredstillende også – å føle seg som en skurk. Det får meg til å se mer useriøst på livet.

Skal du klare deg uten utdanning er det en fordel å tørre å si; Dette har jeg aldri gjort før, men det skal jeg nok klare! Før i tiden var jeg altfor “flink pike” til å tørre å ta meg selv mer uhøytidelig. Da turte jeg ikke bli med på ting jeg ikke kunne noe om. Det er en ganske begrensende innstilling, som jeg heldigvis la igjen da jeg flyttet fra Bergen.

Eller i hvert fall nesten. Det er noe jeg må øve meg på hver dag.

Det er jo skikkelig naturlig å få litt noia. Nye og ukjente ting skal være utfordrende og man vil jo gjerne prestere så godt man kan. Da faker jeg det og forhåpentligvis vokser jeg litt på det som menneske også. Jeg fortsetter livet mitt som om ingenting er i “gjære” – og fullfører det jeg har satt i gang.

For min del ga det meg et mer åpent syn på hva man kan gjøre med livet sitt – og hvilken retning ting kan ta om man tør å velge annerledes. At veien kan bli mer åpen og at man kan kan få utforske enda flere av interessene sine. Veldig klisjé, jeg vet, men jeg håper små historier som min kan inspirere andre til å tørre å gjøre litt av det samme.

For min del har gledene blitt større ved å velge bort skolegang mot å “freestyle” karriereveien. Også litt mer noia. I tillegg har jeg fått masse glede av å dele entusiasmen med vennene mine som har gjort det samme. At vi lukker øynene og tenker at alt går til helvete litt, før det ordner seg – som det pleier å gjøre. Og at hver seier blir en liten fest.