2017 – Takk og farvel

2017 Takk for nå, Trine Midtun, Klisjéhjemmet, Dagbladet, Astrid Waller, Nyttårsforsetter

2017 – Takk og farvel

@Foto: Astrid Waller for Dagbladet

Enda et år har gått. Et år med enda færre blogginnlegg, men med ganske senkede skuldre.

Det var året da jeg prioriterte jobben, men turte å skrive om det som var hjertet mitt nærmest da jeg følte for det. Jeg ga blaffen i klikk og brydde meg veldig lite om å være kontinuerlig tilstede her inne. For det var godt med pause for min egen del. Da jeg delte noe, var det uten press og forventninger, men desto mer personlig.

Noen sier at det er trendy å prate om sine psykiske problemer og det har nok vært en “greie” de siste årene. Likevel mener jeg det er fint at flere kan være åpne om noe som er ekstremt vanlig. Ingen går gjennom livet uten motgang, men hvorfor tie det ihjel? Livet er ingen dans på roser – og de jeg kan dele alt med, er også menneskene jeg verdsetter mest i livet mitt. Om jeg kan hjelpe noen andre med å skrive noe her inne, er det en stor bonus.

2017 Takk for nå, Trine Midtun, Klisjéhjemmet, Dagbladet, Astrid Waller, Nyttårsforsetter

Nå er 2017 nesten over og jeg har ingen nyttårsforsetter på tapetet, bortsett fra å fortsette reisen med meg selv på å bli tydeligere på hvem og hva jeg ønsker å ha rundt meg.

Når jeg ser tilbake på 2017, var det et år med mange gode, personlige opplevelser. Jeg fant han jeg har lyst til å dele resten av livet med, med en bonus-sønn, en flott familie og leieboer ved navn Sebastian med på kjøpet. Ikke minst fikk jeg flere nære venner og utviklet meg i jobben min.

Det var året jeg dro på edru raves før frokost, begynte å stå på snowboard, brukte litt for mye penger på reising og fikk leve livet på Løkka i blant. Ikke minst kjøpte jeg meg en liten rød bil å suse rundt i og fikk heie på flere av vennene mine fra sidelinjen som gjorde det bra i det de brant for.

Å bli voksen er dritt i blant, men det er også gøy å se at vi er blitt gamle nok til å påvirke, mene noe, realisere noe og drømme større uten å få pekefingeren mot oss. Det gjør vi jo, men vi har lave nok skuldre til å bry oss lite om det.

Selv om det har vært et flott år, har det også vært vanskelig. Jeg er bare blitt litt flinkere til å ta vare på alt det gode, når ting raser ukontrollert rundt beina mine. Og ikke minst, vet jeg at vanskelige perioder er midlertidige.

Så godt nyttår til alle dere – kjente og kjære. Vi sees til neste år!