Smilet, i det barna gråter

Smilet i det barna gråter, Trine Midtun Klisjéhjemmet, Norske bloggere, Norske interiørbloggere, Oppvekst, Oppdragelse, Foreldre og barn

Du har noe ingen andre har,
Ingen er som du.
Du kan mye, 
har litt og hvert å lære meg. 
Glad for at jeg møtte deg.
Ingen er så god som deg.

For oss foreldre er barna muligens det største og vakreste som kan skje oss. Det er også vår vanskeligste oppgave. Det er tårer, desperasjon, latter og uendelig mange spørsmål.

 Spørsmål i vårt stille sinn, på gode og dårlige dager;

“Hva … skjedde nå?!”
“Hvordan skal jeg orke dette..?”
“Hvordan skal jeg klare meg uten dem?”.

Og de uendelige spørsmålene som stilles fra de små;

“Mamma? Hvem har Verdens lengste skjegg?”
“Mamma? Hvor lang tid tar det for Verdens raskeste bil å kjøre til månen?”
“… Mamma? Skal vi dra til månen?”

Spørsmålene vil også fortsette å komme, selv til de er godt voksne.

Vi som foreldre, står med ansvaret for disse små menneskene. Hele grunnlaget for deres oppfatning av verden og alt i den, den hviler på oss. Alle verdier, hva som er greit og hva som ikke tolereres, tar de med seg. Høytidelige spørsmål med det største alvor stilles fra de små, og må besvares med et lite smil i munnviken og alvor fra oss voksne. For å lære, forklare og gjøre de til gode og rause mennesker.

De vekker store følelser i oss på godt og vondt. Likevel er det lite som når lengre inn i hjertet, enn et barn som gråter eller har det vondt.

Eller som i dag… Når du forstår verdien av innsatsen du legger inn og hva du betyr for et annet lite menneske. Når han sier etter svømmetrening at det var trist at jeg  ikke kunne være der, fordi han savnet å smile til meg og se meg smile tilbake på kanten.

Eller når sangen du synger, får sønnen din til å gråte. Sliten etter svømmetrening satt vi inntil hverandre i sofaen og spiste kveldsmat. Jeg sang og han begynte å gråte fordi det jeg sang var så fint. Det var så mange fine ord om han, sa han.

De små stundene, som vekker store følelser. De små stundene som får alle våkennetter og svettetokter til å bli til bagateller. De små øyeblikkene, der man skulle ønske at verden sto stille. De små stundene der man nyter øyeblikket og gleder seg til alt som skal komme – samtidig som man vet at det en dag tar slutt.

Minnene er dyrebare og hver eneste fase i disse tassenes liv, er gull verdt. Og forstå meg riktig, jeg smiler ikke når barna gråter. Jeg smiler litt for meg selv, fordi jeg vet at disse små øyeblikkene vil vare livet ut, for min del.