Faen ta deg.

Trine Midtun Klisjéhjemmet, Trine Midtun, Klisjéhjemmet, Norske interiørbloggere, Norske bloggere, sjalusi, selvutvikling

“Faen ta deg. Jeg er så sjalu på deg” sa jeg og stirret ned i bakken. En av mine gode venninner hadde nettopp fortalt meg om at hun fikk innfridd en av mine største drømmer og jeg kunne ikke annet enn å skrike innvendig. Faen! Dit vil jeg også. Hvordan skal jeg komme meg dit, når hun allerede kommer dit før meg? 

Sjalusi er en menneskelig følelse. En følelse vi en eller annen gang, lar gå ut over andre mennesker. Vi misunner dem status, penger, jobbsituasjoner eller vennekrets. Vi setter oss i fosterstilling og sutrer over at vi ikke er der selv, og heller ikke kommer til å klare å innfri. Det er en vanskelig følelse å snu, men en enkel følelse å dyrke.

Jeg husker at det for to år siden bygget seg opp en trykkende følelse for min egen del. Ikke fordi jeg var sjalu, men fordi jeg var skikkelig forbanna. Flere av bloggerne på United Influencers, reagerte på hets som foregikk i kommentarfeltet, og det triste var at det også også skjedde like mye negativt i det lille bloggmiljøet som vi befant oss i. Heldigvis opplevde jeg det ikke innad i UI, men ved flere anledninger hadde en annen matblogger hengt ut en annen matbloggkollega, foran en haug med andre voksne mennesker.

Jeg hadde forsvart, forklart og prøvd å endre samtaleemnet, mens vedkommende fortsatte ved neste og beste anledning. Det at en annen matblogger gjorde det bedre enn henne, klarte hun ikke å takle. Hun taklet heller ikke matbloggeren, uendelig mye større og sterkere enn henne, kunne skrive om andre temaer enn mat og kokebøker.

Hvorfor skjer dette? Må alle vi bloggere være like og settes i en uinspirerende bås? Er ikke nettopp individualiteten og størrelsen på den andres blogg, en indikator på at noe gjøres riktig? I det minste, at den vekker en nerve i befolkningen?

Trine Midtun Klisjéhjemmet, Trine Midtun, Klisjéhjemmet, Norske interiørbloggere, Norske bloggere, sjalusi, selvutvikling

Ja, jeg er klar over at noen mennesker ytrer kun for å provosere og ikke henger helt fullstendig på greip. Det er en annen historie. Men med en gang jeg opplever slike ting, gjort mot flotte og oppegående mennesker, lurer jeg på hvor mange som har evnen til å støtte andre. Lar vi sjalusien dyrke eller klarer vi å unne andre suksess? Er du en som vrir deg ut av fosterstilling og heier, til tross for smerten i magen?

Selvfølgelig er jeg sjalu. Jeg er den første til å si at hodet mitt kan bli fyllt av vrangforestillinger, overdramatiseringer og dumme tanker. Jeg var sjalu da jeg hørte nyheten til venninnen min. Den vonde følelsen i magen, som fikk smilet til å blekne og energien til å renne ut av fingrene mine. Venninnen min hadde nådd “mitt mål og hvisket nyheten med et stort smil om munnen. Jeg ville jo også dit, og akkurat der og da var det hele blodig urettferdig. Likevel valgte jeg etter noen sekunder, å snu hele tankegangen.

Trine Midtun Klisjéhjemmet, Trine Midtun, Klisjéhjemmet, Norske interiørbloggere, Norske bloggere, sjalusi, selvutvikling

Det første jeg gjorde, var å si rett ut at jeg ikke klarte å være noe annet enn sjalu, fordi nyheten tross alt var helt fantastisk. Deretter sa jeg at følelsen min egentlig burde være en direkte indikator på at hun burde være skikkelig stolt av seg selv, hoppe opp og ned og juble. Og ikke minst, ville jeg gjerne juble sammen med henne. Vet du hva som skjedde? Hun innrømte at hun var sjalu hun også. Plutselig hadde vi et ærlig og åpent forhold, der vi kunne lufte både godt og vondt.

Jeg tror ikke vi kommer noen vei av å ligge i fosterstilling og jeg tror heller ikke vi klarer å bli kvitt følelsen av sjalusi fullstendig. Det vi derimot kan bli kvitt, er dvelingen og dyrkingen av denne følelsen. Om du vil opp og fram, kommer du ingen vei av å baksnakke alle andre. Jobbsituasjonen din endres ikke av at du klager til venner og kollegaer over hvor trist og forferdelig du har det. Du må bestemme deg for endring og du må handle.

Bruk sjalusien til å bli inspirert og til å inspirere andre mennesker. Ikke heng deg opp, med hakk i plata, som den sutrete matbloggeren i fosterstilling. Vis at du motiveres av det andre får til og sett inn det ekstra giret, om du ønsker det samme. Og om du ikke ønsker det samme, skjerp deg og vær glad på deres vegne. Jeg sier ikke at det er enkelt, men det fører til noe annet enn depresjon og vonde tanker. Det fører forhåpentligvis til at de også heier på deg, når du en gang trenger en heiagjeng rundt deg.

Og ikke minst, bruk andres sjalusi til redskap for å nå enda flere av dine egne mål og drømmer. Du skal opp og fram. Prell det av, reis deg opp og gå videre.


Følg meg gjerne på Instagram og Facebook